I atelieret hos billedkunstner Vibeke Jerkaas
"Det finnes en vitalitet, en livskraft, en energi...som blir oversatt gjennom deg til handling, og fordi det bare er én av deg, er dette uttrykket unikt. Om du blokkerer den, vil det aldri vise seg og verden vil gå glipp av det. Det er ikke din sak å bestemme hvor god den er, heller ikke hvor verdifull den er eller hvordan den kan sammenlignes med andre uttrykk. Det er din sak å holde det ditt, klart og direkte, og å holde kanalen åpen.» |
Martha Graham (1894-1991) Amerikansk danser og koreograf. |
|
Jeg har atelier på en nedlagt Hydrogenfabrikk utenfor Gamlebyen i Fredrikstad. Bak en kjedelig grønn dør, skjuler det seg et magisk rom i to etasjer, med sju åtte meter under taket og et sånt deilig fabrikkvindu man ser på film. Jeg føler meg som verdens heldigste og har litt sånn jubel i magen hver dag jeg kommer på jobb. |
Noen ganger i året inviterer jeg til åpent atelier, så følg meg på Instagram og kom gjerne på besøk. Det er også mulig å avtale privatvisning hos meg. |
Vegg i vegg med mitt atelier, ligger et stort studio alle kunstnere kan leie seg inn i: Prosjektrom Helium. De siste årene har jeg hatt noen fokuserte arbeidsperioder der. |
|
Studioet er så stort at det gir rom for å jobbe på mange arbeider samtidig, og jeg får anledning til å se det jeg jobber med på skikkelig avstand. |
I tillegg er Helium en arena for samarbeid med dansekunstner Henriette Slorer og tekstilkunstner Ove Kirkhorn. I perioder har Henriette beveget seg og kommunisert med meg via dans, og jeg har forsøkt å oversette hennes kraft og energi til maleri. |
Vi stiller for tiden ut på Galleri Salhus i Bergen med utstillingen Ren tilfeldighet. " Et samarbeid mellom tre visuelle kunstnere der tekstil. maleri, dans og foto fusjoneres og skaper uforutsigbare utrykk. Tilfeldighet og improvisasjon står sentralt i deres arbeidsmetode og verkene som vises" |
|
Jeg er veldig opptatt av materialer, overflater og kvalitet, og spenner opp lerretene mine selv på solide blindrammer. Jeg prepper på en helt klassisk måte, med harelim, og bruker ingen pigmentert grunning. |
Jeg jobber med akryl, men veldig fortynnet og bygger lag på lag. Først er lager jeg et kaos som jeg etterhvert begynner å rydde i. Jeg har aldri en plan om hvordan uttrykket skal bli, jeg leter i kaoset og ser hva som kan komme ut av det. |
Det er viktig at arbeidet er spennende for meg – at jeg ikke vet hva som skal skje. Jeg liker å utforske ulike materialer og bringer inn kull, rust, metalltråd og broderigarn, oljekritt og blekk. Jeg planlegger sjelden hvordan dagen skal bli, men starter på samme måte hver dag. Først på med musikken, så skifte til arbeidsklær og så en kopp te som drikkes mens jeg ser på det jeg gjorde i går. Kanskje jeg leser litt eller ser et kunstnerintervju på Youtube før jeg handler ut fra den følelsen som kommer. |
Da jeg studerte hadde jeg først en lærer i frihåndstegning som sa at det jeg gjorde var så fint – han hadde ikke noe å korrigere, ikke noe å utsette på arbeidet. Året etter fikk jeg en lærer som hadde en litt annen attitude. Jeg husker han en gang kom bakfra, jeg kunne lukte ham før jeg så ham. Så tok han tak i det store tegnepapiret jeg hadde spent opp, rev det ned og sa på sørlandsk: Hva er det du står og presterer for noe driiit. Det regnet spytt i bakhodet, og jeg gikk raskt fra flink til ubrukelig. Kom her, sa han og tok meg inn på et bittelite røykfylt kontor. Der viste han meg ting jeg skulle være bevisst på, som overganger eller koblinger som han kalte det. Så føyset han meg ut og sa at nå, fram til jul, skal du bare tegne med venstre hånd! Sånn ble det og sånn er det. |
Jeg jobber fortsatt med venstre hånd selv om jeg er høyrehendt. Og for å gjøre det enda bruker jeg verktøy som en enorm asiatisk kalligrafipensel og et kosteskaft med kull i enden. Det gir meg mindre kontroll og bedre kobling mellom hånd og hode og skaper en spenning jeg ikke hadde fått om jeg jobbet med den «flinke» hånden. |
Den første læreren lærte meg ingenting. Den andre noe av det viktigste. På å gi slipp på forestillingen om et resultat. Eller som en annen tegnelærer sa, Skulle du få til en god tegning, gjør det ingenting. |
Jeg har et mantra som sier at Inspirasjon er overalt. Inspirasjon kommer fra latin inspirare, og betyr blåse, pust, ånde inn. Inspirasjonen kommer når vi ånder inn eller virkelig legger merke til det rundt oss. Mange tror at inspirasjon er noe man må vente på, men jeg mener at inspirasjon kommer med arbeidet. Det er bare å begynne med noe, så skjer noe annet. Jo mer jeg jobber, jo mer inspirert blir jeg. Er det litt tørke er det bare å gå ut i naturen og legge merke til, lese noe, høre på musikk - orientere seg i verden. Kjenne etter hva som foregår inni, lytte til andre, lukte på noe, kjenne på overflater, være helt åpen. For meg er dette helt essensielt. Det er ikke noe jeg gjør, det er noe jeg er. Inni meg bor en 11 åring som alltid er på oppdagelsesferd. For jeg er en samler. |
Jeg samler på naturopplevelser, smaker, dufter, musikk, kunst, farger, ord og altfor mye mer. Steiner, pinner, tang, tare, skjell, sopp, blomster, skjelett, blader, insekter, egg. Det som er vakkert, rart og forunderlig. Det som er brukbart og det som er fullstendig unyttig. Jeg samler på smått og stort, som berørende øyeblikk i møte med andre mennesker, et blikk, et smil, en bevegelse – fuglesang og stillhet. Jeg tar vare på følelser fra naturen, sjøens myke, glatte bølger, rytmen i svabergenes variasjon. Jeg fascineres av detaljer: hvordan en larve spiser seg gjennom et blad. Hvordan en snegle beveger seg. Hva slags spor billene lager mellom tre og bark, jeg kan studere trærnes vekststruktur i det uendelige. Jeg elsker å studere hvordan mennesker ogdyr beveger seg, hvordan energier skifter og hvordan lyset kommer og går. |
Jeg er interessert i andres refleksjoner og perspektiver, hva vi er opptatt av, og hvorfor. Jeg elsker når andres tanker bidrar til å flytte mine, når noen viser meg noe jeg aldri har sett eller opplevd og når noe gjør min verden større. Noen lurer på hva bildene mine handler om. Det meste handler om det jeg akkurat har beskrevet, om menneske og natur og den menneskelige naturen. Men det viktigste er ikke hva bildene er for meg, men hva betyr for deg. Den kunsten som berører oss, speiler som regel noe i oss selv. Det interessante kan være å grave litt i hva det handler om. Hvorfor liker du akkurat det du liker? |
For meg er det å være skapende min måte å være i verden på. Enten det handler om å male, tegne, lage gode rom, god mat, skape god stemning, trykke, skape i leire eller lage en blomsterbukett av det jeg finner langs veien en sommerdag. Jeg har så mange ideer og innfall, og min drivkraft er å få ideene ut av hodet og inn i verden bare for å se hva som skjer. Og det som skjer – eller ikke skjer – kan peke videre til noe annet, og på den måten er alt i bevegelse. Her finner du min billedkunst på Neo Galleri |