I sine nye non-figurative papirarbeider, undersøker Elin Gabrielsen forhold mellom farge og strukturer. Hun tar inspirasjon fra Josef Albers fargeteori, hvor han snakker om samklang og dissonans.
Arbeidene kan gi assosiasjoner til kontemplasjon og ro. Arbeidene er en utforskning av farge og ulike materialer, for å se hvilken visuell virkning disse har. Ved å bruke akryl i kombinasjon med eggeskall, aske, naturpigmenter og marmorstøv, trer fargenyanser og strukturer fram. Punktene/prikkene er påført med pensel, og fremstår som relieff, hvor flaten visuelt i enkelte arbeider utfordrer øyets persepsjon.
Verkene er på ingen måte en fordypning i Albers utforskning av farge, men et bakteppe. Fellesskapet er at farger påvirkes av fargen den er stilt opp mot, men også mengde, lyshet og mørkhet. «Farge fremstår med samklang og dissonans, avhengig av hvordan disse er satt sammen.» (Iflg Albers) Fascinasjonen for å nytte naturpigmenter og cellulosebaserte bindemidler i kombinasjon med mer konvensjonelle medium brukt (f.eks akryl, silketrykkmedium og PVA)
Tilnærmingen til bruk av materialer er intuitiv og baserer seg på å gjenbruk og eksperimentering, og inneholder så langt følgende:
- Pulveriserte taksten funnet på en åker på Hundvåg
- Jernoksid funnet i en grop hvor pigmentene har samlet seg naturlig, silt og renset for urenheter
- Aske fra fremmede arter
- Pigmenter fra Sirdal
- Marmorstøv
- Knust eggeskall
|
